FILMTIPS
Pressing av film
Det som skjer når man presser film er at man undereksponerer og overfremkaller filmen. Når man overfremkaller filmen (øker fremkallingstiden) vil man øke kontrasten og man vil også få en beskjeden økning i filmens reelle følsomhet. Denne følsomhetsøkningen er i motsetning til hva mange tror meget beskjeden. Det vil som regel utgjøre ca 1/3 trinn. Ett trinn gir en dobling av ASA-verdien.
Vi kan ta et eksempel hvor vi presser filmen 2 trinn, dvs en 400 ASA film eksponeres etter 1600 ASA. Hvis vi tenker oss en toneskala fra hvitt til svart så vil de lyse tonene havne der hvor mellomtonene ville vært på en normaleksponert film, mellomtonene vil havne der hvor skyggedetaljene var og de fleste skyggedetaljene vil ikke komme med. Med andre ord, den delen av filmens svertning som normalt skal gi høylysdetaljene er ikke tatt i bruk. Det er derfor vi øker fremkallingtiden og dermed kontrasten. Resultatet er at vi får et negativ som lar seg kopiere uten for store problemer. Men det som også er klart er at vi mister skyggedetaljer. Vi vil også få høy kontrast i de lyse detaljene i motivet, med andre ord meget god høylysseparasjon. Grunnen til det er at mange filmer separerer kraftigere i mellomtonene (hvor høylysene nå har havnet) enn i høylysene. En presset film vil altså bli en film med separasjonskategori III (god høylysseparasjon, (begrepene er forklart i en artikkel under s/hv fotopapir.)). Dette gjelder ikke hvis man måler lyset feil slik at filmen blir normaleksponert eller overeksponert. Er filmen normaleksponert vil man få høy kontrast og noe redusert høylysseparasjon, og er filmen overeksponert vil man kunne få tette negativ med dårlig høylysseparasjon, unødvendig grovt korn og dårlig skarphet.
Ønsker man å utnytte filmens følsomhet optilmalt bør man velge den fremkalleren som gir høyest reell følsomhet. Se våre fremkallertabeller.
Det som skjer når man presser film er at man undereksponerer og overfremkaller filmen. Når man overfremkaller filmen (øker fremkallingstiden) vil man øke kontrasten og man vil også få en beskjeden økning i filmens reelle følsomhet. Denne følsomhetsøkningen er i motsetning til hva mange tror meget beskjeden. Det vil som regel utgjøre ca 1/3 trinn. Ett trinn gir en dobling av ASA-verdien.
Vi kan ta et eksempel hvor vi presser filmen 2 trinn, dvs en 400 ASA film eksponeres etter 1600 ASA. Hvis vi tenker oss en toneskala fra hvitt til svart så vil de lyse tonene havne der hvor mellomtonene ville vært på en normaleksponert film, mellomtonene vil havne der hvor skyggedetaljene var og de fleste skyggedetaljene vil ikke komme med. Med andre ord, den delen av filmens svertning som normalt skal gi høylysdetaljene er ikke tatt i bruk. Det er derfor vi øker fremkallingtiden og dermed kontrasten. Resultatet er at vi får et negativ som lar seg kopiere uten for store problemer. Men det som også er klart er at vi mister skyggedetaljer. Vi vil også få høy kontrast i de lyse detaljene i motivet, med andre ord meget god høylysseparasjon. Grunnen til det er at mange filmer separerer kraftigere i mellomtonene (hvor høylysene nå har havnet) enn i høylysene. En presset film vil altså bli en film med separasjonskategori III (god høylysseparasjon, (begrepene er forklart i en artikkel under s/hv fotopapir.)). Dette gjelder ikke hvis man måler lyset feil slik at filmen blir normaleksponert eller overeksponert. Er filmen normaleksponert vil man få høy kontrast og noe redusert høylysseparasjon, og er filmen overeksponert vil man kunne få tette negativ med dårlig høylysseparasjon, unødvendig grovt korn og dårlig skarphet.
Ønsker man å utnytte filmens følsomhet optilmalt bør man velge den fremkalleren som gir høyest reell følsomhet. Se våre fremkallertabeller.
Gir en kontrastøkning som tilsvarer opp til 25% forlengelse av fremkallingstiden. Selenforsterkning gir ikke forandringer i kornet.
Legg først negativene i 20 graders vann for bløtgjøring.
Legg negativene i et fikserbad bestånde av 250 gram natriumtiosulfat (f.eks Tetenal surt fix) pr. lt. vann i 3 min.
Legg negativene direkte i selentoneren bestående av Kodak seleniumtoner og HCA-bruksløsning i forholdet 1:2. Negativet kan tones opptil 5 min avhengig av ønsket kontrastøkning.
Legg negativene i en vanlig HCA-bruksløsning i 3 min. Skyll og tørk negativene.
"Tynne" negativ. Undereksponert film, for kort fremkallingstid, dårlig filmfremaller, for lav temperatur.
"Tette" negativ. Overeksponert film, for lang fremkallingtid.
Melkaktig ujevnt slør. Dårlig fiksering, kan skyldes utbrukt fix eller for kort fikseringstid.
Rosa slør på T-max filmene skylles for kort fiksering, T-max filmene skal ha 50% lenger fiksering enn andre filmer. Filmer som er dårlig fiksert kan fikseres på nytt med godt resultat.
Striper på filmen? Vi vil anbefale å bruke fuktemiddel (f.eks Tetenal Mirasol Antistat) i stedet for vannavstryker. Tetenal Repolisan kan fjerne/redusere striper.
Vi har i gjennomgangen av de ulike papirene og filmene angitt toneseparasjonen. Som bruker bør du bruke disse opplysningene for å finne den kombinasjonen som gir den tonefordelingen som du ønsker. Om du ønsker relativ jevn tonefordeling som en standardløsning bør du enten kombiner et tone-sep I papir med en tone-sep III film, eller et tone-sep II papir med en tone-sep II film, eller et tone-sep III papir med en tone-sep I film. Husk at en "presset" film (undereksponert og overfremkalt) alltid har tone-sep III (se avsnitt om pressing).
Hvis man ønsker kraftig tone-sep i den ene eller den andre retningen så kan disse opplysningene brukes til å kombinere seg fram til det resultatet man ønsker. Ulike typer motiv vil kunne gjengis optimalt hvis man bruker disse kombinasjonene bevisst.
Negativet er ett av de viktigste leddene i kjeden fram til et s/hv bilde. Vi har her noen artikler som tar for seg noen emner angående filmfremkalling. I tillegg bør man se på den informasjonen som finnes her opp mot artiklene under s/hv fotopapir.