Denne testen er kjørt med 135 film, scannet med Hasselblad scanner med 3F scanning i 6300 ppi. Bildet av fuglen og teksten er et kraftig utsnitt av hele negativet (over), for å vise filmens kornstruktur og skarphet.

Testmotivet er fotografert med Canon EOS 1N, 50mm 1,4, Blender 8, 0,5sek lukkertid på 100iso film.

Litt info om selve testprosedyren for våre fremkallertabeller. Vi kontaktkopierer en transparent gråskala rett på filmen. Lyskilden er blits. Filmen blir fremkalt som angitt, filmen blir målt med densitometer og resultatene lagt inn på regneark. Her kan vi sjekke kontrast, følsomhet og tonefordeling.

Under utsnittet av testbildet ligger en grafisk kurve som viser kontrasten og følsomheten til filmen. Sammen med testkurven legger vi en referansekurve. Referansekurven er en rett kurve som går fra 0.10 til 1.30 D. Det er den delen av negativet du normalt vil bruke ved kopiering på normalt fotopapir. Det er ikke dermed sagt at referansekurven er et ideal. Den er der for at en lettere skal kunne se formen på kurven og hvordan kurven ligger i følsomhet. Hvis referansekurven ligger til venstre for filmkurven vil følsomheten til filmen være noe lavere enn oppgitt. Er kurven slak - lav kontrast. Er kurven bratt - høy kontrast. Den nederste delen av kurven viser skyggene, den øverste - høylysene.  

Vi kan ikke garantere at den følsomhetsnormen vi har lagt oss på i denne testen stemmer 100%. Vi har en mistanke om at den gir filmene litt lavere følsomhet enn de faktisk har.

This test is conducted on 135mm film, scanned with a Hasseblad scanner with 3F scanning at 6300 ppi. The picture of the bird is a small section of the entire frame (above) to show the grain structure and sharpness of the film.

The test motive is photographed with Canon EOS 1N, 50mm 1,4, f8, shutterspeed 0.5 sec (at 100iso).

In order to make the contast curve we make a contact print of a transparent greyscale with 40 1/2 f-stops directly on the film. The lightsource is a Metz speedlight which we control with a Sekonic L-308S lightmeter. We develop the film in a Paterson tank, continuous agitation the first 30 sec, then 5 sec every 1 minute. The greyscale is measured with a Heiland TRD-2 densitometer. The results are put into a spreadsheet in order to make the curve. The curve shows us the sensitivity and contrast of the different exposure areas of the film.

Together with the film curve we place a reference curve. The reference curve is a straight curve going from the sensitivity point - D-max 0.1 - to D-max 1.3 over 7 f-stops. This is the part of the negative you will use making a print on normal grade photographic paper. The reference curve is not necessarily an ideal, but it makes it easier to see the shape of the curve and the sensitivity of the film. If the reference curve shows to the left of the film curve, the sensitivity of the film is lower than stated. Steep curve - high contrast. Moderate curve - low contrast. The low part of the curve shows the shaddows, the top part shows the highlights.

We can not garanty that our sensitivity norm is a 100% correct. We suspect that the films actual sensitivity is higher than our test results show.